Eksisterer det vi ser? – Finnes det naturlover? – Objektiv/subjektiv – Mennesket – Materialisme og idealisme – Finnes Gud? – Er det noe mer?
Metafysikk er den delen av filosofien som studerer virkelighetens fundamentale natur. (Et annet navn som også brukes er ontologi.)
Dersom vi ser oss omkring ser vi mange ting – trær, hus, biler, veier, mennesker, osv. Dette utgjør den fysiske, den direkte sansbare virkelighet. I metafysikken beskjeftiger man seg med spørsmål som disse: Finnes det noe mer enn den virkelighet vi sanser, er det «noe bortenfor» i en slags annen dimensjon? Er det orden og harmoni i virkeligheten, eller er den preget av uorden og uregelmessigheter? (Dersom virkeligheten er preget av orden og harmoni vil det være mulig for oss å forstå den, men er den uregelmessig vil den også være uforståelig.)
Finnes det absolutte naturlover, eller forekommer det mirakler? (Et mirakel er en hendelse som er i strid med naturlovene.) De tingene vi sanser, er de virkelige og uavhengige av den som sanser – eller påvirkes de av oss idet vi sanser? Er de tingene vi sanser det de er – eller kan de skifte identitet og bli til noe annet fra det ene øyeblikk til det neste? De tingene vi ser, er de der også når vi ikke ser dem?
EKSISTERER DET VI SER?
De fleste vil antagelig hevde at det vi kan sanse, det eksisterer. Ser vi en brun hest et sted, vil de fleste si at akkurat der eksisterer det en brun hest. Men det er faktisk enkelte filosofer som i utgangspunktet er uenig i dette.
Det de fleste av disse filosofene hevder er at det riktignok eksisterer noe, men at det er liten eller ingen sammenheng mellom det vi ser og det som eksisterer. Enkelte vil hevde at det finnes klare eksempler som støtter opp under denne holdningen, f.eks. fenomenet farveblindhet: Dersom en person med normalt syn og en farveblind person ser på en brannbil, vil den med normalt syn si at bilen er rød mens den farveblinde kanskje vil si at den er grå. Mange slutter av dette at vi aldri vet hvordan det vi sanser egentlig ser ut.
I sitt filosofiske system delte den tyske filosofen Immanuel Kant opp virkeligheten i to deler. Den ene delen var virkeligheten slik den egentlig er, dette kalte han den nomenuelle verden , og denne nomenuelle verden er fullstendig ukjent for oss. Så har vi virkeligheten slik den ser ut for oss, dette kalte Kant den fenomenuelle verden . De tyske uttrykkene som beskriver denne to-delingen skulle være velkjente, Ding an sich, tingen slik den virkelig er, og Ding für mich, tingen slik den ser ut for meg.
Et spørsmål som har tilknytning til dette er følgende: Eksisterer det vi ikke ser? Dersom du tar denne boken, legger den ned i en skuff og lukker skuffen igjen slik at ingen kan se boken – eksisterer boken da? Den engelske filosofen George Berkeley svarte i utgangspunktet nei på dette spørsmålet, han sa det slik: to be is to be perceived, «å eksistere er å bli observert». Med andre ord: det som ingen ser, det eksisterer ikke. Et slikt standpunkt virker meningsløst, men Berkeley, som også var biskop, hadde hva han mente var en rimelig forklaring: Gud ser alt. Derfor eksisterer boken som ingen (mennesker) ser; Gud ser den, og derfor eksisterer den.
Den mest ekstreme holdningen på dette området kalles solipsisme – en solipsist er en som mener at det kun er ham selv som eksisterer, og at alt han hører, ser, opplever og erfarer kun er hans egne forestillinger. Dette synet er dog ikke særlig utbredt.
FINNES DET NATURLOVER?
Er naturen regelmessig eller ikke? «Høner legger egg, hunder gjør det ikke.» Dette er en sann påstand. Dersom man undersøker mange forskjellige dyrearter for å finne en generell regel for hvordan avkom kommer til verden, finner man ut at fugler (og krypdyr) legger egg og at pattedyr føder levende unger. Dersom man fortsetter å gjøre mange slike observasjoner, kommer man frem til noen få, fundamentale prinsipper. Disse prinsippene kalles naturlover. Slike naturlover er velkjente innenfor fysikken, der har vi f.eks. Newtons lover, som beskriver hvordan legemer beveger seg, innen elektronikken har vi Ohms lov, som forteller noe om sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans, osv.
De fleste er enige i at stort sett foregår de dagligdagse fenomener på en lovmessig måte, men det er faktisk noen som benekter at det finnes lovmessighet i naturen i det hele tatt, f.eks. benektet den britiske filosofen David Hume dette. Han godtok ikke at Newtons lover er naturlover.
Nyere forskning innen kjernefysikk har overbevist mange forskere og filosofer om at det ikke finnes naturlover som gjelder for elementærpartikler, dvs. på mikronivået. Noen filosofer har av dette sluttet at det ikke kan finnes naturlover overhodet. En som derimot hevder at det finnes naturlover, vil si at når det gjelder mikronivået har vi ennå ikke oppdaget de lovene som gjelder.
OBJEKTIV/SUBJEKTIV
Er virkeligheten objektiv eller er den subjektiv? Er virkeligheten uavhengig av den som sanser, eller er den avhengig, dvs. blir den påvirket av den som sanser, f.eks. i og med selve sanse-prosessen?
Metafysisk objektivisme går ut på at virkeligheten, objektet, er absolutt, at virkeligheten er den samme for alle og at den ikke kan påvirkes av noens sanseprosess eller av noens bevissthet.
Metafysisk subjektivisme er det syn at virkeligheten (objektet) er avhengig av den som observerer (subjektet). Mange subjektivister vil også hevde at siden observatørene er forskjellige, vil også virkeligheten være forskjellig for forskjellige mennesker. Endel subjektivister vil derfor hevde at virkeligheten ikke er absolutt, men at den er flytende, plastisk, ubestemt, og at den kan forandres eller påvirkes av observatørens følelser, ønsker og innfall.
MENNESKET
Mennesket er også en del av virkeligheten, og derfor er teorier om menneskets fundamentale natur en del av metafysikken.
Det er ett hovedspørsmål som gjerne regnes for å høre til dette området: Har mennesket fri vilje eller ikke? Dersom mennesket har fri vilje, betyr dette at de valg en person foretar, fundamentalt sett, er forårsaket av personen selv. Dette medfører at den karakter han har, de meninger og holdninger han har og de handlinger han utfører er forårsaket av ham selv. De som mener at mennesket ikke har fri vilje, hevder at det som ser ut som frie valg ikke er forårsaket av personen selv. Det som ser ut som frie valg er ifølge dette synet handlinger som utføres på bakgrunn av årsakssammenhenger som det enkelte menneske ikke har kontroll over. Disse årsakssammenhenger kan f.eks være personens omgivelser eller hans arve-egenskaper. (Teorien om at mennesket ikke har fri vilje kalles determinisme.)
Dette spørsmålet dreier seg ikke om hvorvidt man blir påvirket av sine omgivelser eller ikke, det dreier seg om hvorvidt det enkelte menneske, fundamentalt sett, selv er herre over denne påvirkningen.
Også dette metafysiske spørsmålet har velkjente praktiske konsekvenser innen etikken: Dersom mennesket har fri vilje, må hver enkelt person holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger. Dersom mennesket ikke har fri vilje, er hver enkelt kun et produkt av sine omgivelser eller sine gener, og kan derfor ikke holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger.
MATERIALISME OG IDEALISME
Teorien om at fysisk materie, det materielle, er det eneste som eksisterer, kalles materialisme. En materialist vil således benekte at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, han vil f.eks. benekte at Gud finnes. Men det følger ikke av dette at alle ateister er materialister, materialismen benekter også at mennesket har fri vilje. Ifølge materialistiske teorier er bevisstheten fullstendig determinert av fysiske (eller andre) årsakslover. I filosofihistorien finnes det flere materialister, f.eks. Thomas Hobbes og Karl Marx.
Det motsatte synet går ut på at fysiske objekter egentlig ikke eksisterer, og at alt som eksisterer fundamentalt sett er «åndelig» på en eller annen måte. Riktignok er det slik at dette åndelige har visse fremtredelsesformer som for oss ser ut som (materielle) ting, men egentlig er disse tingene ikke materielle. Dette synet kalles idealisme. Typiske representanter for denne retningen er Berkeley, Leibniz og Hegel.
FINNES GUD?
Et av spørsmålene innen metafysikken er om det finnes noe mer enn den sansbare virkelighet. (Hvordan man eventuelt kommer frem til dette hører hjemme i epistemologien, og den blir behandlet senere i boken.) Mange mennesker er overbevist om at det finnes noe i tillegg til den sansbare virkelighet – de fleste religioner hevder jo dette. Kristendommen f.eks. hevder at det finnes en Gud som befinner seg utenfor eller hinsides den sansbare virkelighet, bortenfor det fysiske univers.
Det finnes også en god del mennesker som er overbevist om at Gud ikke finnes – dette fundamentale metafysiske spørsmålet er altså et spørsmål svært mange mennesker har tatt stilling til. Men det finnes også de som ikke har noe standpunkt og som mener at spørsmålet ikke kan besvares. (Gyldigheten av dette standpunktet – agnostisisme – hører også inn under epistemologien.)
Det standpunkt man har til spørsmålet om Gud finnes eller ikke, vil påvirke de holdninger man har på alle de andre områdene innen filosofien. (Dette kommer vi tilbake til lenger ut i boken.)
ER DET NOE MER?
Det er ikke bare de som tror på Gud som er overbevist om at det eksisterer mer enn den sansbare virkelighet. Dersom vi ser oss omkring ser vi et utall forskjellige ting. Men det finnes også «ting» som vi ikke sanser, og som alle likevel er overbevist om eksistensen av. Vi kan f.eks. ikke se «frukt» – vi ser riktignok bananer, epler, appelsiner osv., men «frukt» ser vi ikke. Likeledes med «møbel» – vi ser bord og stoler, men «møbel» ser vi ikke. «Frukt» og «møbel» er abstraksjoner, og spørsmålet er om disse abstraksjonene har en selvstendig eksistens på samme måte som de konkrete ting vi observerer omkring oss. Også «samfunn» og «arbeiderklasse» er abstraksjoner – spørsmålet om samfunnet eller arbeiderklassen har selvstendig eksistens er altså egentlig et metafysisk spørsmål. (Standpunktet man har til dette vil kunne påvirke det politiske syn man har.)
Den greske filosofen Platon mente at slike abstraksjoner har selvstendig eksistens i en annen dimensjon, og han mente også at denne andre dimensjonen faktisk er mer virkelig enn den virkeligheten vi sanser omkring oss. Vi kommer tilbake til Platons syn i bokens annen del. (Man kan kanskje lure på om denslags spørsmål er verdt å bry seg med, men som det vil gå frem av denne boken er spørsmål av denne typen svært viktige, ja, viktigheten av slike spørsmål kan ikke overvurderes. Et eksempel på dette finner vi i universaliestriden i middelalderen.)