Filosofi er det viktigste av alle fag.
Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt. Men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et grunnlag å velge ut ifra; det må ha et fundament for sitt valg. For uten at tanken kan ta visse idéer for gitt, som en urokkelig grunnvoll den kan hvile på, er det ikke mulig å velge.
Det grunnlag som det enkelte menneske velger ut ifra, utgjør dets filosofiske oppfatninger.
Det er derfor filosofi som bestemmer individers grunnleggende overbevisninger: om de baserer seg på loven om årsak og virkning eller på mirakler, om de baserer seg på fornuft eller på tro, om de er egoister eller altruister, om de er individualister eller kollektivister, om de liker romantisk eller naturalistisk kunst.
Siden en kultur er resultatet av de filosofiske idéer som individene i befolkningen har valgt, blir en kulturs verdier bestemt av dens dominerende filosofiske idéer. Derfor er det filosofi som avgjør om en kultur vil gro og blomstre eller forfalle og gå til grunne – og dermed er det filosofi som bestemmer historiens gang.
Siden alle mennesker må ha slike grunnleggende overbevisninger, har vi alle filosofiske oppfatninger – enten vi er oss det bevisst eller ikke. Det eneste alternativ til bevisst å velge sine filosofiske oppfatninger er – som de fleste gjør – passivt å absorbere de idéer som dominerer i det samfunn man lever i. Dette er årsaken til at italienere er katolikker, at indere er hinduer og at iranere er muslimer.
Dette er også årsaken til at alle nordmenn er sosialdemokrater.
De, derimot, som ikke vil være seg blindt prisgitt de idéer som råder i deres kultur, vil finne det beste forsvar mot åndelig hjelpeløshet i et bevisst forhold til filosofi.
Filosofi er den videnskap som studerer fundamentale idéer, dvs. filosofi er det fag som studerer fundamentale egenskaper ved virkeligheten, ved mennesket, og ved menneskets forhold til virkeligheten, og som på basis av dette gir råd om hvordan mennesket bør leve. Filosofien har fem hovedgrener: metafysikk (læren om virkeligheten), epistemologi (læren om kunnskap), etikk (læren om verdier), politikk (læren om hvordan samfunn bør organiseres) og estetikk (læren om kunst).
Fundamentale idéer er de som ligger til grunn for de mer konkrete idéer som man tenker og handler på basis av i bestemte situasjoner. Eksempler på slike fundamentale idéer er de standpunkter man har tatt til problemstillinger som disse:
Er virkeligheten absolutt – eller kan den forandres av Guds (eller andres) bevissthet? Er det mulig å oppnå sikker kunnskap? Er et menneske primært et selvstendig individ – eller er det primært en del av samfunnet? Har man rett til å bli forsørget av andre? Er det mulig å leve et lykkelig liv i denne verden? Er ens karakter bestemt av en selv – eller er den et produkt av krefter en ikke har kontroll over? Er dette livet kun en forberedelse til et liv etter døden? Er det slik at jo mer man lærer, jo mindre forstår man?
Ethvert valg mennesket treffer bygger på de overbevisninger det har om slike fundamentale spørsmål – om filosofiens spørsmål.