I motsetning til altruismen sier egoismen at man skal tjene sine egne interesser: egoismen innebærer at man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.
Egoismen er nært beslektet med det etiske ideal som dominerte i antikkens Hellas, eudaimonismen. Ordet eudaimonisme kommer fra det greske «daimon» som kan oversettes med «indre potensiale», og eudaimonisme er derfor navnet på den etikk som går ut på at man skal leve et liv i overensstemmelse med sitt indre potensiale, at man skal realisere seg selv, og på denne måten oppnå et lykkelig liv.
En etikk bygget på dette prinsippet innebærer at mennesket bør leve slik at det best mulig utnytter de evner, egenskaper og interesser de har. Alle mennesker er forskjellige, og siden hvert enkelt menneske selv er best i stand til å kjenne seg selv, er det opp til den enkelte å finne ut hva som er best for ham eller henne. Hvert menneske bør således handle ut ifra sine egne vurderinger av hva som er best i overensstemmelse med hans eller hennes langsiktige egeninteresse. Aristoteles var eudaimonist, og han hevdet at man burde leve et kontemplativt liv.
Den mest kjente filosof som forfekter egoisme i moderne tid er Ayn Rand. Hun hevder at målet er å oppnå et lykkelig liv, og at man for å oppnå dette bør foreta handlinger som er slik at man selv virkelig vil tjene på dem på lang sikt. Dette betyr at man bør være rasjonell, prinsippfast og langsiktig, at man bør følge sin egen rasjonelle overbevisning, og at man bør leve et produktivt liv med verdiskapning som den sentrale aktivitet. Rand hevder at egoisme innebærer at man ikke har noen moralsk rett til å initiere tvang mot andre mennesker, og også at man ikke har noen moralsk rett til å kreve å få noe av andre – ethvert annet menneske bør selvsagt også være egoist og først og fremst ha sin egen lykke som mål for sine handlinger.
I dag oppfattes «egoist» som nærmest synonymt med «hensynsløs bølle», og det kan være mange grunner til dette. En av dem er å finne i Nietzsches filosofi. Nietzsche forfekter egoisme, og hevder at dette betyr at man skal leve et voldsomt liv hvor man forsøker å tilfredsstille sin «vilje til makt», og at det ikke er nødvendig å ta hensyn til andre mennesker. Dette er i samsvar med hans irrasjonelle filosofi; Nietzsche var en av filosofihistoriens største irrasjonalister. Irrasjonalisme innebærer at man handler kortsiktig og på basis av innfall og følelser.