Den enkleste etiske holdning hevder at en eller annen autoritet har bestemt hva som er rett og galt, og at vi bare har å adlyde denne autoriteten – vi må gjøre vår plikt, uansett hva våre egne ønsker og vurderinger skulle tilsi. Den moralske verdi en handling har bedømmes etter i hvilken grad den er i overensstemmelse med de standarder som autoriteten setter. Autoriteten kan f.eks. være stammens høvding, kongen, de politiske myndigheter, loven, eller Gud.
Begrunnelsen for dette standpunktet er at folk ikke selv er i stand til å kunne foreta moralske vurderinger. For å unngå kaos må en eller annen gi regler og normer, og disse reglene må folk følge, uansett hva de selv synes.
Denne holdningen kommer til uttrykk i aforismen «uten Gud er alt tillatt», som er hentet fra Dostojevskis roman Brødrene Karamazov. Poenget er at uten Gud, dvs. uten en autoritet som kan fortelle oss hva som er rett og hva som er galt – slik Gud har gjort med de ti bud – er det umulig for oss mennesker å vite noe om dette. Og finnes ingen mulighet til å vite hva som er rett og galt, må man kunne gjøre alt som faller en inn. Uten en autoritet til å veilede oss er altså ifølge dette synet ingen etiske normer mulig. Således gir de fleste religioner uttrykk for forskjellige typer plikt-etikk.