Hedonisme er den teori som hevder at formålet med all handling er å oppnå størst mulig nytelse for den personen som handler. (Ordet hedonisme kommer fra det greske «hedone», som betyr lyst.) Den standard som handlinger måles etter er altså hvor mye nytelse handlingen medfører.
En hedonist vil derfor bruke sitt liv til å oppnå nytelse – og nytelse kan man oppnå på mange ulike områder: mat, samvær med venner og kjente, rus av ulike slag, musikk, kontemplasjon, osv.
En nytelse kan måles både i intensitet og varighet, og en moralsk handling vil for en hedonist være en handling som er slik at den totale nytelse blir størst mulig. Dette betyr ikke at hedonister nødvendigvis er primitive mennesker som bare tenker på kortsiktig tilfredsstillelse, en hedonist kan godt lytte til klassisk musikk, lese Kants Kritik der Reinen Vernunft og gå tur med hunden, dersom dette er den type aktiviteter som gir ham størst nytelse. Men dersom en person foretrekker å feste hver eneste kveld uten tanke på morgendagen, er også han en hedonist.
Hedonismen setter med andre ord ingen normer i det hele tatt. Den sier intet om hva slags handlinger som er moralske, bare at de skal medføre nytelse for den som handler. Også en person som oppnår nytelse av å plage andre kan derfor karakteriseres som en hedonist.