Demokrati

Krans.

Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv (dvs. de voksne som er stemmeberettigede) som bestemmer hvordan samfunnet skal styres. Egentlig har alle demokratier idag et representativt demokrati, dvs. et styringssystem hvor folket velger de som skal styre. I praksis skjer dette ved at befolkningen med jevne mellomrom velger representanter til en nasjonalforsamling (eller et kommunestyre eller tilsvarende), og at denne avgjør hvordan de konkrete spørsmål som dukker opp skal behandles. Likevel kan viktige spørsmål legges frem for hele befolkningen til folkeavstemning.

En viktig forutsetning for at et samfunn skal kalles demokratisk er at hvemsomhelst skal kunne stille til valg, og at valgene er hemmelige. Demokratiet er en styreform som har endel grunnleggende problemer. Et demokrati er et samfunn hvor folket styrer, og dette kan ikke bety annet enn at flertallet styrer. Hva så med mindretallets interesser? I antikkens Hellas ble Sokrates dømt til døden for å ha «villedet og ødelagt» ungdommen – og dette skjedde på demokratisk vis. (Vi regner i denne sammenheng antikkens Athen som et demokrati selv om store grupper – kvinner, eiendomsløse, slaver – ikke hadde stemmerett.) Likeledes kom Hitler til makten på demokratisk vis.

Moderne tilhengere av demokratiet er selvfølgelig oppmerksomme på dette problemet, og de har forsøkt å formulere definisjoner av demokrati som innebærer at flertallet skal ta behørig hensyn til mindretallsgrupper. Men hvilke mindretallsgrupperinger man skal ta hensyn til, og i hvilken grad, må selvfølgelig fremdeles bestemmes av flertallet.

Dette har ført til at selv om alle demokratier hevder at de respekterer ytringsfriheten, er det enkelte meninger det i praktisk talt alle demokratier er forbudt å gi uttrykk for, f.eks. rasediskriminerende eller blasfemiske holdninger.

Et annet forhold er at alle (voksne) har stemmerett, uansett hvilken innsikt og forståelse de har av de problemer som oppstår i styringen av et samfunn. En sosiolog har via stemmeretten like stor innflydelse som en person som aldri har lest en bok i hele sitt liv.

I et demokrati kan alle spørsmål som angår samkvem mellom mennesker avgjøres av flertallet, og dette medfører at demokrati er uforenlig både med sosialismen og med kapitalismen. Under sosialismen kan f.eks. eiendomsretten ikke innføres, og under kapitalismen kan ikke eiendomsretten krenkes – uansett hva flertallet måtte ønske. Demokrati som styreform henger derfor intimt sammen med velferdsstaten som samfunnssystem.

Lær mer om

Politikk