Objektiv/subjektiv

[vc_row title=»Objektiv/subjektiv» title_size=»normal» title_weight=»regular» title_align=»center» title_underline=»no-underline» swatch=»swatch-white-red» top_decoration=»none» bottom_decoration=»none» height=»normal» width=»padded» background_position_vertical=»0″ overlay_opacity=»0″ background_image_repeat=»no-repeat» background_image_attachment=»scroll»][vc_column width=»1/6″][/vc_column][vc_column width=»2/3″][shapedimage images=»176″ shape_size=»normal» shape=»round» shape_shadow=»hide» align=»center» animation=»none» magnific=»off» alt=»Silhuett av hode med hjerne.» link_target=»_self»][vc_column_text]Forskjellen mellom subjektivitet og objektivitet er meget viktig innen epistemologien.

En objektivistisk holdning innen epistemologien tar utgangspunkt i at det eksisterer en objektiv virkelighet uavhengig av noens bevissthet, og at mennesket må følge bestemte metoder for å oppnå kunnskap. Ved å benytte disse bestemte metodene, og ved å være tro mot objektet, vil den vurdering man kommer frem til være objektiv. Det å være objektiv er altså ikke nødvendigvis identisk med det å være upartisk eller nøytral.

En subjektivistisk holdning på dette området bygger på en subjektivistisk holdning innen metafysikken. Dette synet innebærer at det ikke finnes noen absolutt, objektiv virkelighet, og at det derfor heller ikke kan finnes noen objektive lover som erkjennelsen skal følge. Subjektivisme innebærer at all erkjennelse fundamentalt sett må ta utgangspunkt i det erkjennende subjekt, i dets egne følelser, holdninger og overbevisninger. En subjektivist vil således hevde at all kunnskap er avhengig av subjektet og at alt er relativt.

La oss illustrere dette ved etpar eksempler: Når en lærer skal sette karakter på sine elever, er han objektiv dersom han setter karakteren på basis av elevens kunnskaper, evne til å fremlegge stoffet, innsats i timene osv. Læreren er subjektiv dersom han ved karaktersettingen tar utgangspunkt i sine egne holdninger, f.eks. ved å gi en elev dårligere karakter enn fortjent fordi han har et politisk syn læreren ikke liker, eller fordi han kler seg på en måte læreren ikke liker. Et annet eksempel er følgende: Vi tenker oss at en journalist skal anmelde en bok. Boken er skrevet av en person som journalisten ikke liker, og journalisten er uenig i bokens idéer. Dersom journalisten slakter boken av de nevnte årsaker, er anmeldelsen subjektiv. Dersom journalisten på den annen side velger å være tro mot objektet, og i anmeldelsen gir en vurdering av hvor godt boken fremmer de idéer forfatteren har satt seg fore å fremme, er anmeldelsen objektiv.

Enkelte hevder at «siden det er subjekter som erkjenner, er all erkjennelse subjektiv». Slik som det er formulert er dette utsagnet meningsløst. Det de kanskje mener å si er at all erkjennelse er påvirket av den som erkjenner, men den nevnte formulering betyr at siden all erkjennelse er påvirket av den som erkjenner, er det umulig å ha standarder for erkjennelse i det hele tatt. Det er korrekt at all erkjennelse er personlig, men det er opp til personen selv om han vil være subjektiv eller objektiv – det er hans personlige filosofi som avgjør. Dette ser vi klart i tilfellet med bokanmelderen i eksemplet ovenfor. Han vil skrive en anmeldelse i overensstemmelse med sin personlige filosofi – er han objektivist vil han ta utgangspunkt i objektet (boken), er han subjektivist vil han ta utgangspunkt i sine egne følelser og holdninger.

Objektivister og subjektivister vil ha ulike oppfatninger av hva begrepet «sannhet» betyr. En objektivistisk holdning innebærer at «sannhet» betyr «overensstemmelse med virkeligheten»; et utsagn sies å være sant dersom det stemmer overens med – korresponderer med – det man kan observere i virkeligheten. Dette synet på sannhet kalles korrespondanseteorien, og det kom opprinnelig fra Aristoteles. Hvorvidt «Per er høyere enn Pål» er sant, må ifølge denne teorien avgjøres ved å foreta de nødvendige observasjoner. En subjektivistisk holdning til sannhet vil være annerledes. En subjektivist vil hevde at sannhet kan variere fra person til person – «det som er sant for deg behøver ikke være sant for meg». Vi kommer tilbake til denne problemstillingen i bokens annen del.[/vc_column_text][vc_column_text]

Lær mer om

Epistemologi

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/6″][/vc_column][/vc_row]