Politikk
Jesus sa praktisk talt ingenting om politikk - ikke mer enn en eneste setning. Årsaken er antagelig at han var overbevist om at Dommedag var umiddelbart forestående: «Vend om, for himmelriket er nær» (Matt 4,17.), «Noen av dem som her står skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.». (Matt 16,28.) Dersom Dommedag kommer i løpet av kort tid, er det liten mening i å legge noe særlig arbeid i å utvikle teorier om hvordan samfunnet skal organiseres. Det eneste Jesus sa om dette var at man skal «gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er». Dette må bety at man bare skal godta den politiske ordning som finnes. Jesus var heller ikke interessert i å starte noen frigjøringskrig mot Romerriket, selv om endel av hans tilhengere trodde at det var dette som var hans oppgave.
Siden himmelriket lot vente på seg, måtte Jesu tilhengere etterhvert danne seg oppfatninger om hvordan samfunnet skal organiseres. I sitt brev til romerne (kap 13) forteller Paulus hvordan en god kristen bør oppføre seg: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom . . . Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg . . . ».
Kristendommens politiske syn er altså at man skal adlyde myndighetene. Dette må selvsagt sees i sammenheng med at en god kristen får sin belønning etter døden, og da spiller det mindre rolle hvordan hans jordiske liv er.