Filosofi: en innføring

Paulus, som opprinnelig het Saul, ble født av velstående jødiske foreldre som sørget for at han fikk en førsteklasses utdannelse. Han kjente godt til gresk kultur, og han var stolt av sin jødiske religion. Han var meget fiendtlig innstilt til den nye religionen som var i ferd med å oppstå, den som var basert på Jesu lære.
     Han ble en av de ivrigste forfølgerne av Jesustilhengerne. Men så, plutselig en dag på veien til Damaskus får han en åpenbaring, Jesus viser seg for ham og spør «Hvorfor forfølger du meg?».
     Dette blir et vendepunkt i Sauls liv. Han snur om og blir en ivrig Jesus-tilhenger. Han tar også et nytt navn: Paulus, som betyr «den lille». Resten av livet benytter han til å spre budskapet om Jesus; han preker, han reiser, og han skriver brev til mange av de menighetene som var dannet. Brevene finnes i Det Nye Testamentet, og disse brevene er de eldste skriftene i Det Nye Testamentet.
     Paulus’ virksomhet fører til at Jesus-bevegelsen får tilført endel nye elementer, og det er med dette at kristendommen oppstår.
     Paulus legger stor vekt på Jesu oppstandelse. Paulus, som ikke hadde sett Jesus før han døde, hevdet at han møtte Jesus i en åpenbaring etter at Jesus var død. Paulus legger stor - ja, avgjørende - vekt på dette; han sier at «hvis Kristus ikke er stått opp, da er [vår] tro uten mening» (1.Kor 15,17.)
     Paulus omtaler Jesus som Jesus Kristus; Kristus er den greske oversettelsen av Messias. Men mens Messias bare betyr «den utvalgte», betyr Kristus (i gresk kultur) «frelserguden». Det er altså Paulus som legger grunnlaget for at Jesus fra Nazareth blir gjort om til en gud. I den første tiden var Jesus en gud underordnet Gud Fader; at Jesus skulle være en gud likestilt med Faderen ble vedtatt på kirkemøtet i Nikea. Den nye religionen skifter etterhvert om fra å være en lære om hvordan man skal leve i den tiden som er igjen til Dommedag - Jesus var overbevist om at Dommedag var umiddelbart forestående - til å bli en lære som går ut på at man skal dyrke Jesus som en gud.
     Paulus er også den første som omtaler arvesynden. Adam syndet ved å handle imot Guds uttrykkelige ordre, og denne synden har deretter gått i arv til alle mennesker. Derfor fortjener vi egentlig evig fortapelse. Men Gud er nådig, sier Paulus, han sendte derfor Jesus, sin sønn, for å redde oss fra fortapelsen.

*      *       *

Vi har tatt utgangspunkt i at kristendommen er den lære som kommer til uttrykk i Bibelen. Vi har sett at innholdet i Det Nye Testamentet i hovedsak kan deles inn i tre deler: dels læren om den historiske Jesus og det han og hans tilhengere stod for, dels beretninger om og utsagn tillagt Jesus og hans tilhengere som er mer eller mindre fri fantasi, og dels et forsøk fra Paulus på å gjøre Jesus til en gud. Jesus selv skrev ingenting, de som skrev ned Det Nye Testamentet var påvirket av gresk filosofi og dette førte til en slags syntese av Jesu lære og gresk filosofi. Dette er opphavet til den religion vi idag kjenner som kristendommen.