Fichte (1762-1814) var sterkt influert av Immanuel Kants fundamentale filosofiske idéer, men skilte seg sterkt fra ham på ett viktig punkt. Kant var som nevnt tilhenger av opplysningstidens idealer om et liberalt demokrati med en sterkt begrenset statsmakt. Fichtes politiske syn var annerledes. Han hevdet at individet er uvesentlig, og at all makt skal samles i staten. Følgende sitater fra hans bok Die Grundzüge des Gegenwärtigen Zeitalters (1806) illustrerer dette: «Individet har ikke noen virkelig eksistens siden det ikke har noen egenverdi, men må og bør reduseres til intet, mens menneskeheten («Gattung») alene er det som må betraktes som virkelig eksisterende.» (Verlag Felix Meiner, Hamburg 1956, s.41. «Gattung» kan også oversettes med rase eller art.) «Den som ønsker et liv eller en eksistens eller glede på noen annen måte enn som en del av menneskeheten eller for menneskeheten, er, fundamentalt sett . . . bare et ondt, primitivt, og derfor, ulykkelig menneske.» (ibid., s.38.) « . . . det finnes kun en dyd – å glemme sin egen personlighet, og kun en synd – å gjøre seg selv til gjenstand for sine tanker». (ibid., s.38.) På bakgrunn av dette ønsket han at staten skal styres av en elite. Staten skal forøvrig ha all politisk og økonomisk makt, og av denne grunn regnes Fichte av enkelte som den første sosialist.