Følelser
Mange vil hevde at det er mulig å oppnå kunnskap på andre måter enn kun via sansene og/eller fornuften. De hevder at «fornuften er ikke alt, man må også ta det følelsesmessige med i betraktning». De sier at man kan føle at det er riktig å gjøre enkelte ting som de ikke kan begrunne rasjonelt, de kan f.eks. føle at et bestemt politisk syn er det riktige.
Når man nevner ordet følelse, vil mange i første omgang tenke på slike ting som at vi kan føle at en kokeplate er varm ved å holde hånden i nærheten av den; på samme måte kan vi føle at sneen er kald, osv. Dette er kunnskap vi får ved bruk av følesansen, og denne type informasjon går således inn under den type viten vi behandlet i avsnittet om sansene.
Men ordet følelse brukes også om fenomener av en helt annen type. Man kan føle glede, sorg, frykt, sjalusi, lykke, osv. Disse følelsene kommer ikke via noe sanseorgan, de er automatiske reaksjoner i bevisstheten på ytre situasjoner som man observerer. Hvilke situasjoner som forårsaker hvilke følelser varierer fra situasjon til situasjon og fra person til person. Enkelte nordmenn blir overlykkelige når Norge slår Sverige i en fotballkamp, mens andre ikke føler noe som helst når dette skjer. Likeledes vil samme faktum føre til at endel svensker blir meget ulykkelige.
Egentlig er det her snakk om to forskjellige begreper som man refererer til ved å bruke det samme ordet - følelse. For å unngå uklarheter burde forskjellige begreper refereres til med forskjellige ord. Her kunne man f.eks. bruke følelse om den informasjon man får via følesansen og emosjon om det andre fenomenet. Den språkbruken vi har er imidlertid så godt innarbeidet at det vil være umulig å begynne å bruke et nytt ord. Vi vil derfor også bruke ordet følelse når vi i denne boken behandler automatiske reaksjoner i bevisstheten, vi vil altså bruke ordet følelse om reaksjoner som sorg, glede, frykt, osv. Det er denne type følelser folk henviser til når de f.eks. sier at de føler at et bestemt politisk syn er det riktige.
Det er ingen som tviler på at man får informasjon via følelsene, men hvilken epistemologisk status denne informasjonen har finnes det nesten like mange meninger om som det finnes filosofer. Dette kommer vi også tilbake til i bokens annen del.
