Metafysikk
Omkring oss ser vi ting: trær, hus, biler, osv. Ifølge Ayn Rand er disse tingene uavhengig av vår bevissthet; de påvirkes ikke av våre ønsker, drømmer og forhåpninger. Dersom det regner, regner det selv om vi skulle ønske at det var pent vær. Virkeligheten er altså uavhengig av vår bevissthet, og den er absolutt, dvs. at den ikke kan forandres ved ønsketenkning. Det er også selvinnlysende både at det eksisterer noe omkring oss, og at det er uavhengig av vår bevissthet. Objektivismen tar altså virkeligheten som et aksiomatisk utgangspunkt, og Ayn Rand formulerte på denne bakgrunn aksiomet existence exists. (Aksiomer er identifiseringer av grunnleggende, uunngåelige sannheter, sannheter som selv de som forsøker å benekte dem må ta for gitt.) Eksistensialistenes undring over hvorfor det eksisterer noe, er ifølge Ayn Rand en fundamentalt forfeilet angrepsmåte; hun hevdet at all tenkning må ta utgangspunkt i det som eksisterer—det finnes intet alternativ til virkeligheten, virkeligheten er alt som eksisterer. Som en konsekvens av å ta virkeligheten som et aksiomatisk utgangspunkt følger at Descartes’ utgangspunkt, «Jeg tenker, altså er jeg», er galt som et utgangspunkt. Å tenke er ifølge Ayn Rand å behandle informasjon man i utgangspunktet har fått via sansene fra virkeligheten. Tenkning, dvs. bruk av bevisstheten, kan derfor ikke være det mest primære, virkeligheten må være det mest primære.
Descartes’ utgangspunkt—at det er selvinnlysende både at mennesket har bevissthet og at virkeligheten kan betviles—førte til at senere filosofer etterhvert fikk store problemer med å hevde at det finnes en virkelighet utenfor bevisstheten, og dette er igjen hovedårsaken til dagens meget utbredte subjektivistiske retninger. Ayn Rand var enig i at det er selvinnlysende at mennesker har bevissthet, men hun hevdet at man først kan slutte dette etter at man har sluttet at det finnes en virkelighet omkring oss.
Aksiomet existence exists har to korollarer: det ene er at mennesket har evne til å oppfatte denne virkeligheten; det andre er at det vi observerer har identitet, at det er det det er. Alt som eksisterer er noe bestemt, alle ting har en bestemt identitet, og intet kan eksistere uten at det er noe bestemt: «eksistens er identitet». Dette i motsetning både til eksistensialistene, som hevdet at «eksistens kommer foran essens» (identitet), og pragmatikerne, som hevdet at virkeligheten er ubestemt inntil den er undersøkt. I likhet med Aristoteles hevdet Ayn Rand at loven om årsak og virkning gjelder absolutt, og at dette prinsippet er en følge av at alt som eksisterer har identitet. I bestemte situasjoner vil derfor ting oppføre seg på bestemte måter. for eksempel vil en ballong fylt med helium stige opp dersom den slippes, fordi en av heliums egenskaper er at den er lettere enn luft, og på samme måte vil en ballong fylt med vann falle ned; vann er tyngre enn luft. Derfor hevder Objektivismen at naturen er regelmessig—det finnes absolutte lovmessigheter i naturen (men det finnes fortsatt slike lovmessigheter som ennå ikke er oppdaget).
Ayn Rand hevdet også at mennesket har fri vilje. I hvert øyeblikk er det opp til det enkelte menneske selv å velge mellom å fokusere sin bevissthet, sine tanker—eller å la tankene vandre avsted. Det er dette viljens frihet består i. Også den som forfekter determinisme forutsetter egentlig at mennesker har fri vilje. Man tar et standpunkt ved at man først undersøker et saksforhold, deretter vurderer argumentene, og så velger det standpunkt som argumentene best støtter opp om. Deterministen har altså valgt å hevde determinismen som et korrekt standpunkt—og dette er en selvmotsigelse. Sier deterministen derimot at han ikke har valgt, men er determinert til å hevde dette, kan han ikke ha noen velbegrunnet mening om hvorvidt det er et korrekt standpunkt eller ikke.
